Minerydding i rasert landskap

I mai og juni 1945 kom de norske polititroppene fra Sverige for å ta del i arbeidet med å rydde tusenvis av miner, minefeller, sprengstoff og blindgjengere i områdene Skoganvarre, Lakselv, Hamnbukt, Kolvik, Sandvik, Billefjord og Gåradak.

Bilde

Dyp konsentrasjon

Minnene lever

 Reidar Berg, som den gang var helt i begynnelsen av 20-årene, kom til Skoganvarre den 15.mai. Der fikk de vite om den fatale mineulykken i Karasjok som hadde tatt livet av mange av deres medsoldater den 1.mai. Ryktene gikk ikke raskt i ødelagt landskap.

Kompaniet ble møtt av ødelagte veier, branntomter og minelagte områder. Etter en uke i Skoganvarre skulle de møte nye utfordringer.

Bilde

Hamnbukt var rasert

Hamnbukt

 Den 23.mai ble soldatene hentet i Skoganvarre og kjørt med lastebiler til Banak og Hamnbukt. Det som møtte dem var dårlige muligheter for overnatting. En teltleir ble umiddelbart etablert og så begynte arbeidet med å lete etter annet materiale som var brukbart.  Grunnmurer og ruiner ble tatt i bruk med bølgeblikk som tak. Atter andre fant bilvrak som ble benyttet til å lage krypinn. Det var ikke mye å utsette på kreativiteten.

Berg fant, sammen med noen av de andre soldatene, materialer oppe i en fjellside. Disse bygde de en flott hytte av. Men hytten ble overtatt av kompanisjef Spilling som bolig og kontor. Har en bygd en hytte, kan en saktens bygge en til. Berg dro sammen med den samme gjengen opp i fjellsiden og fant materiale som de bygde en ny hytte med, denne gangen på kanten av et stup med flott utsikt over fjorden.

Bilde

En “villa” med utsikt

 Bygging og rydding

Den viktigste jobben i Hamnbukt var å bygge en dampskipskai da ingen slik fantes i området. Igjen måtte en improvisere og bruke det en fant av materialer. Arbeidet ble utført i rekordfart og i lang tid var denne kaien i Hamnbukt den eneste i  området. Ruiner og branntomter måtte ryddes, miner sprenges og telefonforbindelse gjenopprettes. Oppgavene var mange og tiden knapp.  Folk ville tilbake til sine hjemsteder.

Bilde

Fangeleir

 Drømmejobb

Den 7.juni meldte Berg og kameraten Skaalevaag seg frivillige til et oppdrag i områdene Gåradak, Kolvik og  Billefjord. De ble fulgt til Gåradak av kjentmann Per Henriksen som viste dem området.

-Der ble vi innlosjert hos en same som hadde det eneste gjenværende småbruk i hele området, forteller Berg.  Tyskerne hadde ikke funnet dette avsidesliggende stedet.

Vår kjentmann fulgte oss rundt i området og viste oss en mengde miner som vi skulle sprenge… Vi holdt på nesten en uke med dette som vi syntes var en drømmejobb, sier Berg.

Takknemlighet

 – Nesten hver dag ble vi invitert til samer i området som bodde i jordgammer, og fikk servert laks i alle mulige fasonger. Det var kokt, stekt, gravet og røkt laks. Noen steder fikk vi kaffe med smør istedenfor melk, minnes Berg.

Bilde

Takknemlig lokalbefolkning

Avskjed med Porsanger

 Den 15.juni var det på tide å ta farvel med Hamnbukt og Porsanger. Polititroppene ble hentet av tre beslaglagte tyske landgangsfartøy og fortsatte ferden til Sørreisa og Bardufoss hvor nye arbeidsoppgaver ventet.

Bilde

Arbeidet krevde fingerferdigheter

Reidar Berg har vært tilbake i Finnmark flere ganger etter krigen, han bor fortsatt i Oslo.

Tysk minekart Hamnbukt Faksimile Riksarkivet

Tysk minekart fra Hamnbukt
(klikk for større versjon)

 Fakta: Tyske minekart

Minekartene er en viktig kilde til informasjon fordi man ser hva tyskerne bygget av forsvarsverk i Finnmark og Norge for øvrig. Man ser også hvor mange miner som er lagt ned i et bestemt område da disse kartene, i de fleste tilfeller, er svært detaljerte. Arbeidet på tyske anlegg ble i stor grad utført av krigsfanger, i Porsanger var det russiske krigsfanger som ble satt inn i arbeidet med blant annet Banak flyplass, batteristøttepunkt Sandvik og Billefjord Sjøflyhavn.  På minekartet over Billefjord er ”Russenlager” tegnet inn, en fangeleir for russere. De tyske minekartene fra Finnmark befinner seg i dag i Riksarkivet.

Fakta: Polititroppene i Sverige 

I ly av den svenske nøytraliteten tillot den svenske regjering og militærledelse at 15 000 norske flyktninger ble vervet i en motstandsarmé på svensk side av grensen. Noen av de mest kjente som kom inn i polititroppene var Erik Bye, Stephan Tschudi-Madsen og Svenn Stray.  Treningen av polititroppene foregikk i såkalte ”helseleire” som egentlig var regelrette kommandotreningsleire under dekke av å skulle tilby vaksinasjoner og fysisk arbeide.

I boken ”Den glemte armé” beskriver forfatter og journalist Anders Johansson årsakene til at polititroppene ble glemt. -De havnet i bakgrunnen for heltene i hjemmefronten, der mange hadde ofret liv og lemmer i kampen mot okkupantene.

For mer informasjon om polititroppene anbefales det å lese boken ”Den glemte armé”.

Artikkelen er tidligere publisert i lokalavisen Ságat

Foto utlånt av Reidar Berg

Advertisements

Leave a comment

Filed under Uncategorized

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s